Dersom du er så gjeldstynget at du til tross for at du gjør det du kan for å betjene din forbruksgjeld, så fortsetter gjelden å vokse, så kan det faktisk for enkelte lønne seg å la forbrukslånet til inkasso. I denne artikkelen vil vi forklare hvorfor.

Når et forbrukslån eller kredittkort går til inkasso påløper det inkassosalær, noe som er fordyrende. Dette er imidlertid en kostnad som kun påløper en gang, eller rettere sagt 2 ganger. En gang når gjelden får til inkasso og deretter dobles det etter 42 dager. Etter dette er et avdragsgebyr på rundt tusenlappen den eneste ekstrakostnaden inkassobyrået selv kan legge på kravet uten å ty til rettslig innkreving.

Ved rettslig innkreving påløper det også kostnader på noen tusenlapper, men det er også kostnader som ikke løper på jevnlig, kun hver gang det igangsettes rettslige skritt.

Så langt er forbruksgjelden kun blitt dyrere, så hvorfor kan vi likevel si at det kan lønne seg å la forbruksgjelden gå til inkasso? Det er hovedsakelig 2 grunner til dette:

1. Påløpte renter legges ikke til hovedstolen. Før et krav går til inkasso, så legges nye påløpte renter til den totale saldoen på kravet og blir en del av hovedstolen (hovedkravet). Dette gjør at beløpet du må betale renter av ikke vokser. Det betales med andre ord ikke rentes rente ved inkasso.
2. Ved frivillige innbetalinger kan du kreve at hovedstol skal dekkes først, på den måte kan du redusere den rentebærende delen av kravet med alle innbetalinger.

For å beskrive hvordan dette kan få stor betydning for en person med mye forbruksgjeld, vil vi fremsette et eksempel:

Du har 500.000, - i forbruksgjeld med en gjennomsnittlig årlig rente på 20%. Det påløper med andre ord kr 100.000, - i rente hvert år.

Hvis gjelden ikke er gått til inkasso vil årlige innbetalinger på kr 100.000,- føre til at gjelden hverken øker eller minker. Du kommer med andre ord aldri noen vei. Hvis du ikke klarer å betale ned gjelden så mye en gang, enten ved at du får innvilget betalingsutsettelser, eller at du betaler på gjelden med ny gjeld, så vil gjelden bare fortsette å øke. La oss si at du bare klarer å betale kr 50 000,- i året. Da vil gjelden neste år ha økt med kr 50.000,- til kr 550.000,-. Ikke nok med det, men då må nå betale renter av kr 550.000,- slik at årlige renteutgifter har økt til kr 110.000,-. Klarer du kun å betale kr 50.000,- neste år også, så vil gjelden øke enda mer, nå med kr 60.000,-. Det blir med andre ord en ond sirkel som blir mer og mer umulig å komme seg ut av.

Hvis du derimot lar gjelden gå til inkasso, så vil det fortsatt påløpe kr 100 000,- i årlig rente, men selv om du ikke betaler ned på gjelden så øker ikke den rentebærende saldoen på kr 500000,-. Påfølgende år vil det fortsatt løpe renter av kr 500.000,- selv om påløpte renter har økt.  Over tid vil denne manglende effekten av rentes rente bli betydelige beløp, dog vil det fortsette å påløpe kr 100.000,- i året i renter, men det legges ikke til hovedstolen som er rentebærende.

La oss si at etter at saken gikk til inkasso, så har du fortsatt råd til å betale kr 50.000,- i året ned på gjelden slik du gjorde i eksempelet før inkasso. Så lenge du betaler dette frivillig (ikke som utleggstrekk), så kan du selv bestemme hvilken del av kravet innbetalingen skal gå til. Du bør da velge å dekke hovedstolen først.

Dermed vil du etter ett år sitte igjen med en hovedstol på kr 450.000,- mens påløpte renter fortsatt er på kr 100.000,-. Renter er imidlertid nå spesifisert i en egen post som ikke er rentebærende.

Neste år regnes det dermed renter av kun kr 450.000,- og det påløper derfor kun kr 90.000,- i renter.

Året etter er du nede i kr 400.000,- og kr 80.000,- i renter.

Selv om det fortsatt påløper mer i renter enn det du betaler så vil du 3 år senere være nede i kr 250.000,- i hovedstol og med påløpte renter på kr 50.000,-.

Du går nå i null hvert år og den totale gjelden har stoppet å vokse. Alle innbetalinger mot hovedstol derfra fører til at din totale forbruksgjeld krymper.

Dette eksempelet er ikke noen «quick fix» og det vil ta svært mange år før du blir ferdig med gjelden. Det gjør det imidlertid mulig å komme i mål i motsetning til å fortsette å betjene gjelden etter beste evne og be om stadige betalingsutsettelser og betalingsfrie måneder som spes på med nye låneopptak for å betjene gammel gjeld med ny gjeld.

Den store baksiden med å la gjelden gå til inkasso

Selv om ovenstående regnestykke gjør det enkelt å argumentere for åa la forbruksgjeld gå til inkasso, så er det noen betydelige baksider med å la dette skje. Du vil mest sannsynligvis pådra deg en betalingsanmerkning og du risikerer rettslig innkreving.

En betalingsanmerkning fører til at du kan glemme alt av nyye låneopptak, noe som isolert sett nok er det beste for deg uansett. Samtidig mister du imidlertid din kredittverdighet slik at du vil oppleve problemer med å tegne telefonabonnement, forsikring og strøm for å nevne noe. Det er imidlertid mulig å leve med disse utfordringene, men det gjør hverdagen noe mer utfordrende.

Når du lar gjeld gå til inkasso har du heller ingen garanti for at inkassobyrået går med på en frivillig avdragsordning. Du vil gjerne sørge for å sikre kravet med rettslige skritt, og søke utlegg i form at pant i eiendeler som bolig eller kjøretøy, samt prøve å få et utleggstrekk i din inntekt.

Dersom dette skjer risikerer du at det tas pant i dine formuesgoder og du risikerer tvangssalg av disse. Hvis du bor i leid bolig og ikke eier andre formuesgoder så er imidlertid ikke dette et problem. Det samme gjelder dersom formuesgodet allerede er overbeheftet (mer pant enn verdien er), og du betjener gjelden til de som har pant innenfor verdien.

Det andre er at du risikerer at det tas utleggstrekk i din lønn eller trygd. Dette trekkes i så fall av din inntekt før du får utbetalt resterende etter gjeldende regelverk.

Problemet nå er at du mister styringen på hvor mye du føler at du kan betjene gjelden med hver måned. Det er det namsmannen som nå bestemmer, men du skal beholde nødvendige midler til livsopphold og boutgifter når du har utleggstrekk.

Hovedproblemet er imidlertid at det nå er kreditor og inkassobyrået som velger hvilken del av kravet som skal dekkes først. De vil nesten alltid velge å dekke renter først og dermed mister du den store fordelen ved å betjene hovedstolen først.

Likevel har du fortsatt den fordelen at nye renter ikke legges til hovedstolen slik at den rentebærende delen av kravet ikke økes, med unntak at inkasso og saksomkostninger som det påløper vanlig forsinkelsesrente av.

Et refinansieringslån eller omstartslån vil normalt være det beste

Uansett hvilket av alternative over du velger så blir det veldig dyr, spørsmålet er bare hvor dyrt og om du noen gang vil komme i mål.

Et mye bedre alternativ er et refinansieringslån, også kalt omstartslån. Det betyr at du sikrer lånet ditt med pant, normalt med pant i bolig. Du er da avhengig av å ha friverdi i egen bolig, eventuelt at noen er villige til å stille sin bolig som sikkerhet for ditt lån.

Fordelen med dette er at du da vil få normal boliglånsrente på lånet ditt, samt mulighet til mye lengre nedbetalingstid. Med en boliglånsente på 4-5% og 20 års nedbetalingstid, blir det plutselig ikke så uoverkommelig å betjene gjeld på kr 500.000, -.

Gjeldsordning bør alltid vurderes.

Et siste alternativ så må nevnes er at enkelte er best tjent med en gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Dette gjelder spesielt dersom du ikke har mulighet til å stille pant til et refinansieringslån, eller at du fortsatt ikke vil klare å betjene gjelden selv etter en slik refinansiering.